Brottsjø
Avertia
Et skjelett som ror langt borte fra alt
Månen gjør havet blankt
Alt du kan, alt du ikke vet samler seg I skygger
Livet seiler forbi
Silhuettene av din egen sjel
Et åretak for hver tanke
Et åretak for hver handling
Uten tanke for verden ror du på havet
I havets endeløse dyp
Ingen kan høre dine siste skrik
Årene graver det din grav
Lange dønninger I natten
Sjøen åpnes og trekker deg ned
En trebåt
En siste sjanse til å klamre deg fast
Selve livet er skjebnen
Veien til livet driver forbi
En trebåt
En siste sjanse til å klamre deg fast
På havet må du forbli
Til det endeløse åretaket
Han som ror- uten en stjerne på himmelen
Navigerer I mørke- Fortapt I mørke
Bølger kom og led meg
Vind dra meg fram
Stjerner skinn for meg
La meg finne min havn!